– Å gå fra forsker til forfatter var som å ta steget fra luksusprostituert til lett på tråden

Hva handler romanen om?

– Jeff Bezos har kjøpt tiden og ansatt Mnemosynesommerfugl som memorist, eller minnesamler, på Amazons krigsminnelager (og derigjennom reddet gudinnen/titanen unna karrieren som truckfører i den, akk, så materielle delen av netthandelsselskapet). En av hennes første arbeidsoppgaver er å samle inn og organisere minnene til to frilansere på vei til Ukraina for å dekke krigen som nettopp har brutt ut med Russland.

– Romanen handler om minner, om hva vi er ment å huske, hvem vi husker for, hvem som husker for oss, og hva som skjer med minnene våre etter at de har blitt glemt, og ikke minst: hvem som tjener på det.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Krigen i Ukraina. Sikkert fordi jeg kjente igjen entusiasmen som med ett grep tak i menneskene og mediene ... eller mediene og menneskene, for å ta det i rett rekkefølge. Det samme «late som alvoret» som Afghanistan, Irak, Libya, Syria utløste for over tyve år siden og fremover, og hvem bryr seg om de krigene i dag? Hvis de var så viktige, som vi den gangen innbilte oss: hvorfor er det knapt noen som husker hvilken dag de brøt ut, eller engang hvilket år, annet enn historikere og de som utkjempet dem eller mistet noen som gjorde det. Hvordan kan det ha seg at det som truet med å kaste sivilisasjonen inn i barbariet i 2021 er glemt i 2022. Det finnes kriger som strengt tatt er nødvendig å utkjempe og det finnes kriger som ikke er det, og de siste bør man ligge unna. Glemsel er gjentagelsens tjenestepike, og en god huskeregel for statsledere er: Du skal bare sende våpen til de krigene du selv er villig til å sende dine egne barn for å utkjempe. Sug på den, statsminister Jonas Gahr Støre.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– At alt blir verre.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Begynner jeg først å skrive, ruller jeg som regel av meg selv, langsomt, jevnt og trutt ... omtrent som en traktor på første gir. Tomgangen etter en bok kan derimot være besværende.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– At jeg har vanskelig for å lyve, men jeg prøver hver dag, og synes selv at jeg har blitt litt flinkere (se nedenfor: «Hvis du måtte velge»).

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– I helvetes niende krets ligger en bunnfrossen sjø. Hodene som stikker opp av den er de kompromitterte, de som vet med seg selv at de har vært altfor fleksible på arbeidsmarkedet, og derfor plages av kulde, bitterhet og selvforakt. Det er det akademiske isødet. Her straffes de tilpasningsdyktige. Universitetet, som innsjøen heter, er så full av politiske føringer, underkastelsesritualer, konsensusmekanismer, konformitetskrav, ideologisk motiverte søknadsblanketter og tellekanter, at de ansatte ikke får puste, i hvert fall ikke uten å ha signert en erklæring om at de ikke mener noe vondt med det. Til slutt blir det likevel for ydmykende, og da hegrer kunsten som et pustehull i sneen, trangt, men åpent.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg har aldri villet bli forfatter. Til det har jeg oppfattet det som altfor følsomt og feminint. «To be a poet is a school thing, a skirt thing, a church thing», som en Saul Bellow-karakter uttrykker det. (Som sikkert også er en forklaring til hvorfor det er kvinner som leser romaner og menn som leser håndbøker). Uansett, da lønnen fra universitetet sluttet å komme inn på konto, fordi jeg hadde gitt den akademiske karrieren på båten for å skrive en bok, skjønte jeg at jeg hadde blitt det likevel. Å gå fra forsker til forfatter var som å ta steget fra luksusprostituert til lett på tråden. En noe besværlig overgang, skal innrømmes. Jeg kjemper fortsatt med å få kontakt med mitt følelsesliv. Kan ikke si at jeg har lykkes. Men det hender at vi roper til hverandre.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– At for kunsten spiller det ingen rolle hvor intelligensen kommer fra.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Kritikeren som anmelder boken, hadde vært fint. Ellers må det være den tyske teater- og operaregissøren Sebastian Hirn. Synd bare at han ikke leser norsk.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Adolf Hitlers Min Kamp og Michel Foucaults Seksualitetens historie. I den første boken står alt vi ikke vil være, i den andre alt vi har blitt.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Ola Nilssons Regelriket og Platons Hippias maior.