Kristin Vego: Jeg begynte å skrive denne kjærlighetshistorien, der en kvinne har mistet mannen sin, det året jeg giftet meg

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om Johanne som etter et samlivsbrudd forlater byen og leier et rom i et hus på landet. Nesten sømløst glir hun inn i et forhold til den litt eldre mannen som bor der, Mikael. Han har en liten datter og en ekskone som spøker i kulissene. Mange år senere sitter Johanne alene i huset og beslutter seg for å skrive historien deres. Romanen handler om kjærlighet og sorg, om livets små og store dramaer, og om naturen.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Sent på dagen er først og fremst inspirert av et fysisk landskap som jeg lengtet etter mens jeg skrev. Det å skrive kan for meg være en måte å mane frem noe savnet på. Jeg begynte dessuten å skrive denne kjærlighetshistorien, der en kvinne har mistet mannen sin, det året jeg giftet meg. Å skrive kan også være dette for meg, en måte å utforske noe jeg frykter på. Jeg skriver ikke selvbiografisk, men alt i bøkene mine – lengsler, skremmescenarioer – kommer fra mitt innerste.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

–  Jeg ønsker alltid å skrive noe som er vakkert og emosjonelt sant. Forhåpentlig noe mange vil kunne kjenne seg igjen i. Romanen er delvis inspirert av en annen roman fra 1938 (Daphne du Mauriers Rebecca), som for sin del er inspirert av en roman fra 1847 (Charlotte Brontës Jane Eyre). Bare for å si at bokens tematikker – kjærlighet, sjalusi – er ganske tidløse. Disse tematikkene interesserer meg grenseløst. Jeg håper at romanen vekker noe hos leseren: begeistring, en lyst på livet.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

–  Ikke som jeg husker. Det er heller sånn at jeg jobber med skrivingen i pausene mellom andre ting. Fordi dette var en roman (jeg debuterte med noveller) fantes det alltid en vei inn i teksten. Jeg kunne jobbe på setningsnivå ett sted eller på makronivå et annet, så prosessen stoppet aldri helt opp. Jeg har virkelig nytt å skrive denne boken, kanskje fordi jeg følte en frihet med bok nummer to. Da jeg hadde skrevet på romanen i halvannet år, ble jeg gravid. Det ga meg en helt naturlig deadline og en sterk drivkraft til å komme i mål. Romanen kom i april og babyen i mai!

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

–  Jeg tenker på meg selv som en person med sterk arbeidsmoral, det vil si at når jeg vil gjennomføre noe, da gjør jeg det. Jeg kan egentlig jobbe hvor som helst, så lenge jeg ikke har en følelse av at noen ser meg over skulderen eller ser på meg i det hele tatt. Jeg har det aller best alene på et rom med døren lukket.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

–  Jeg har alltid elsket å skrive, og har vokst opp i et hjem med bøker. Men å føle glede ved å skrive er ikke det samme som å tørre å tro på at det er mulig å utgi bøker. Min far har alltid oppfordret meg til å ta det kreative arbeidet mitt seriøst. Det samme har min mann.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

–  Bruken av kunstig intelligens i kunsten interesserer meg svært lite. Kunst om kunstig intelligens kan interessere meg, som Kazuo Ishiguros roman Klara og solen.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Noe av det fineste jeg kan se for meg, er at folk jeg ikke kjenner skal lese og like romanen min. Altså helt «vanlige» lesere. Det ville også vært stas om en forfatter jeg setter høyt hadde lest og likt den. Rachel Cusk, for eksempel! Eller – siden den ikke er oversatt – kanskje Linn Ullmann?

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

–  Absolutt, det finnes mange! Jeg vil anbefale Kazuo Ishiguros roman Gå aldri fra meg fra 2005. Den er på den ene siden en tankevekkende idéroman som vekker etiske spørsmål om grensen mellom menneske og teknologi. På den andre siden er den en utrolig vakker og stemningsfull fortelling om vennskap og kjærlighet, skrevet med Ishiguros eminente sans for komposisjon.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

–  Jeg leser Elizabeth Strouts debutroman Amy og Isabelle som akkurat har kommet på norsk. Jeg er veldig glad i bøkene til Strout, hun er blant annet utrolig god på karakter- og miljøskildringer. Det blir ikke mye tid til lesing med et spedbarn, men denne romanen koser jeg meg skikkelig med. Som de andre bøkene er den virkelig godt oversatt av Hilde Rød-Larsen.